Etter en lang biltur gjennom europa kom vi til slut frem til Bolzano i norditalia. Vi fikk en liten overraskelse allerede ved innregistrering ettersom det var mye større en det vi hadde trodd.
Rittet var utrolig profft arangsjert med mange følgebiler og motorsykler som sørget for at biltrafikken blev stoppet før feltet passerte. Her har norske sykkelritt mye å lære av italienene:-)
Første dagen var mange veldig spent før start men etter ca 3 mils kjøring kom vi så til første klatringen på ca 11 km og 1000 høydemeter, dette var også første tidtaking med mål på toppen. Til tross for varmen ca 30 varmegrader gikk det forholdsvis greit.
Dag 2 vil jeg aldri glemme!!! første 8 milene gikk i stort sett oppover hele tiden og tidsklatringen var hekt på slutten. Bakken var kortere en første dagen men litt brattere og i stort sett uten svinger, jeg som kjørte med standarkrank slet med å komme opp, på slutten var jeg så sliten at tårene begynte å renne helt ukontrollert! dette var noe av det vondeste jeg har opplevd på sykkelsetet!!!!!! heldigvis var dette siste toppen for dagen og vi hadde en lang og morsom utforskjøring tilbake. Etter en sjapp dusj var det rett til sportsbutikken med et lite håp om at de kunne hjelpe meg med en ny kassett som var mer tilpasset de lange klatringene. Må si at dette besøket fullstendig forandret mitt syn på italienere:-) makan til service har jeg aldri opplevd og 15 minutter senere var jeg ute å testet min nye kassett på gatene i Bolzano!
De neste dagene blev mye bedre ettersom jeg nå ikke måtte stå å trå i alle bakker:-)
Dag 3 var siste etappe før hviledag og jeg kjente godt av de første dagenes hardkjør så det var en deilig følelse å trille over målstreken på ettermiddagen
4 etappe gikk over Sellaronda og var årets kongeetappe med 4000 høydemeter og nesten 17 mil. dette var helt klart en fantastisk opplevelse i storslått natur høyt opp i fjellene og vi var rimelig slitne på kvelden og sovnet tidlig etter en rask middag.
5 etappe gikk helt fint men kroppen virket helt rar og var tydelig preget av hardkjøret. Uansett hvor mye jeg ville var det helt umulig å få opp pulsen over 170, hodet ville men beina sa bare stopp og det var absolutt null overskudd.
6 etappen var en ren champangeavslutting med kun en klatring som var veldig lik tryvann både i lengde og høydemeter. etter at denne var unnagjort var det ren defilering tilbake til Bolzano der vi feiret målgang med lunsj på restaurant den gyldne måke:-)
Siste kvelden blev avsluttet med middag på en av Bolzanos bedre restauranger og vi feiret med en flaske vin til maten og det er første gangen jeg har blitt påseilet av en halv flaske vin... men kansje ikke så rart etter de siste dagenes hardkjør
Nå venter vi bare på at påmelding til nese års utgave åpner for dette må definitivt oppleves på nytt og gleder med til å ta fatt på Stelvio som da er en av klatringene som står på programmet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar